Hvilke muskler brukes ved løping?
Hva skjer egentlig med kroppen når man løper, og hvilke muskler bruker man? Løpeekspert Andreas Gossner forklarer!
Løping er som livets alle finurlige faser! Å forstå hvilke muskler som brukes ved løping kan sammenlignes med reisen gjennom livet – fra spebarn, via ungdom til voksen. Hver fase representerer et utviklingstrinn, akkurat som kroppen vår bruker forskjellige muskler når vi løper.
Riktig mat, treningsprogram til løping og hvordan forebygge skader – Alt dette og litt til finner du på samlesiden vår om løpetrening.
Løpestarten din – spedbarnets første skritt
I likhet med et spedbarn som tar sine første skritt, starter vår løpsreise med de grunnleggende musklene i underkroppen. Eller, det er slik vi tenker og oppfatter løpestarten.
Når vi vokser opp, blir våre bevegelser mer koordinerte og kraftfulle, akkurat som musklene som gir oss kraft til å løpe raskere og lengre.
Lårmusklene: Disse musklene på forsiden av lårene strekker ut kneet og absorberer støt når foten treffer bakken.
Løpebiffen – bakside lår: Musklene som sitter på baksiden av lårene bøyer kneet og strekker hoften, og gir drivkraften i løpesteget.
Løpesjefen – setemuskulaturen: Setemuskulaturen er avgjørende for fremdrift og stabilitet under løping. Den største muskelen er også utsatt for vondter og belastning, vær forsiktig.
Løpeleggen – viktig løpsmuskulatur: Musklene du har i leggen løfter hælen og driver kroppen fremover, samtidig som de absorberer støt.
Her avslører vi forresten hvilke jogge- og løpesko (både med karbon og uten) som er best i test i 2024.
Løpelivets voksenfase – balansere styrke og stabilitet
Som voksne lærer vi viktigheten av balanse og stabilitet, både mentalt og fysisk. Dette gjenspeiles i hvordan vi bruker kjernemuskulaturen og overkroppsmusklene under løping.
Det er kanskje ikke så dumt å legge inn litt styrketrening for løpere? La oss se nærmere på flere muskler for oss som er nysgjerrige og glad i løping. Her forteller jeg forresten mer om fordelene ved å løpe rolig!
1. Kjernemuskulaturen
2. Løpsstabilitet – magemusklene
Stabiliserer midtpartiet og opprettholder en god løpsholdning.
3. Løping i god fart – skrå magemuskler
Roterer og stabiliserer overkroppen. Når vi løper ofte er det viktig å tenke helhet.
Du, trening er noe som er fint å ha på planen livet ut – litt trening ofte er dermed noe vi foreskriver som perfekt. Da tar det lite tid, du får en god følelse etter trening og det blir en fin vane.
Treningsøktene dine kan være korte og rolige, lange og med sekk på ryggen – du kan iogså nvitere noen med på treningsturene dine. Sørg for å planlegge godt, da øker gjennomføringsgraden.
Løpeeksperten svarer: Når ser man resultater av jogging?
4. Løp og se fremover – ryggstrekkerne
Det er smart å opprettholde en oppreist holdning og stabilisere ryggen når du løper. Holdningen din preget belastningen, og en god holdning er alltid noe å ha fokus på.
5. Overkroppen
6. Løpearmene – armmuskler
Når du løper så bruker du armene ved at du svinger dem frem og tilbake, og da hjelper du deg selv med en god balanse og rytme.
7. Løpedelen på toppen – skuldrene
Bidrar til armsvinget og stabiliserer overkroppen.
Oppskrift på hjemmelaget og sunn granola.
8. Langløping – de øvre ryggmuskler
Løper du lenge vil også øvre del av ryggen være noe du bør prioritere. Stabiliser skulderbladene og overkroppen ved å for eksempel trene sideplanken.
9. Løpelivets helhet – en kontinuerlig utvikling
Løping, som livet, er en kontinuerlig utvikling. Vi begynner med grunnleggende ferdigheter, bygger styrke og energi, og lærer balanse og stabilitet.
Når du anerkjenner at det er smart å styrke alle musklene – hele kroppen – da kan du oppdage at ved løping og livet øker sjansene dine til å nå dine mål og oppleve mestring og fremgang.
Løping blir da ikke bare en fysisk aktivitet, men en metafor for dine og min personlige reise gjennom livets forskjellige stadier. Selv skal jeg løpe et ultraløp på 170 km i august 2024, og sånt tar det lang tid å forberede seg til.
Hva er ditt mål?