Lege: For lite stress eskalerer aldringsprosessen vår
Stresser du også over at du stresser? Lege Trude Salte forklarer hvordan stress kan være bra for både livskvalitet og livslengde.
Stress. Et ord man nærmest blir stresset bare av å nevne. For stress blir veldig ofte, omtalt som noe negativt. «Folk er for stresset», «man må lære seg å stresse ned» og «prøv meditasjon, yoga og mindfullness», Dette er blant strofene man gjerne hører, men er det bare negativt å stresse?
– Nei, sier lege Trude Salte, som forteller at også mangelen på stress i livet kan ha betydning for livskvalitet og hvor gamle vi blir.
Salte er utdannet lege ved Universitetet i Oslo og er straks ferdig spesialist i allmennmedisin. Hun er også av en del av Grunnlegene, en klinikk for forebyggende og behandlende medisin, på Nesodden. De siste årene har hun også jobbet som fastlege, men har også erfaring fra legevakt og som kommuneoverlege.
Hvorfor du lever lenger om du er gavmild, eller hvorfor du ikke bør drikke kaffe om morgenen; dette og mer får du svar på under samlesiden vår «helse».
For lite stress eskalerer aldringsprosessen vår
– På samme måte som negativt stress har en innvirkning på vår livslengde, ser
også for lite stress ut til å påvirke livslengden og hvor gamle vi blir, forklarer hun.
Salte forteller at stress har en overordnet betydning for om vår aldringsprosess er optimal. Både ved at for lite og for mye stress eskalerer aldringsprosessen vår.
På spørsmål om hva stress er og hvordan det påvirker oss forklarer Salte at overordnet defineres stress som en livsnødvendig fysiologisk respons på en indre eller ytre påkjenning, en belastning eller et krav. Hun sier at responsen oppstår for å tilgjengeliggjøre ressursene i oss.
– Vi deler gjerne stress inn i kortvarig eller langvarig stress ut fra varighet, samt positivt og negativt stress i forhold til helsekonsekvensene knyttet til det.
Ernæringsfysiologens oppskrift på hjemmelaget og sunn granola.
En av de viktigste sykdomsdriverne vi har idag
Salte forteller at når man prater om stress idag, tenker man gjerne på konsekvensene av langvarig negativt stress. Noe som gjerne oppleves som å stadig gå på akkord med ressursene våre.
– Å ha en hverdag med vedvarende negativt stress gir en lavgradig
betennelsesrespons, noe som ser ut til å være en av de viktigste sykdomsdriverne
vi har idag.
Målet er ikke å unngå alle former for stress
Det er mye snakk om hvor negativt det er med for mye stress. Og jeg har selv aldri hørt før at det faktisk også er negativt å ikke stresse. Hva skyldes det?
– Målet er ikke å unngå alle former for stress. Faktisk er det slik at vi trenger det
vi kaller positivt stress.
Salte forteller at positivt stress er påkjenninger eller belastninger som
utfordrer kroppen. Dette fkan være når vi utsetter kroppen for stressende
situasjoner vi opplever som krevende og som får oss ut av komfortsonen, uten
at vi føler oss maktesløse eller overveldet.
– Det kan være å holde foredrag, det kan være kraftigere fysiske anstrengelser, kaldbad eller badstu, for å nevne noen.
Hun forklarer at når vi utsetter oss for denne typen stress, under positive rammer og på våre premisser, er det med en tro på at vi skal mestre det. – Uten en opplevelse av å gå på akkord med hva vi klarer, er dette med på å bygge opp vår stresstoleranse og vår robusthet mot negativt stress, sier Salte.
Derfor blir du sunnere og lykkeligere av å være snill.
Stress er nødvendig for en god helse og en god livskvalitet
– På samme måte som negativt stress har en innvirkning på vår livslengde, ser
det også ut til at for lite stress påvirker livslengden vår og hvor gamle vi blir. Stress har en overordnet betydning for om vår aldringsprosess er optimal, ved at både for
mye og for lite stress eskalerer aldringsprosessen vår.
Salte forklarer at dette har å gjøre med at også for lite stress påvirker det vi kaller telomerlengden vår. Dette er et lite stykke ytterst på kromosomene i DNA-et vårt som er sentrale for hvor gamle vi blir.
– Positivt stress gjør at vi kan få utfolde oss og oppleve mestring og mening,
noe som er nødvendig for en god helse og en god livskvalitet i alle faser av
livet.
– En av de kjappeste og enkleste måtene å bli lykkeligere på.
Dette avgjør om stress er positivt eller negativt
Salte forteller at overordnet er det den individuelle opplevelsen av de kravene som stilles – det vil si de ressursene man besitter i det gitte øyeblikk man møter et krav eller en forventning – som avgjør om stressoren har en positiv eller negativ innvirkning på fysiologien vår.
– Hva som oppleves som bra eller dårlig stress vil derfor kunne være svært individuelt.
Hun forklarer at bra stress er kortvarige og tidsbegrensede utfordringer, belastninger eller påkjenninger vi opplever å håndtere godt. Ting som utfordrer oss på en god måte uten å oppleves for overveldende eller for stort ut fra de ressursene man har fysisk og/eller psykisk.
– Bra stress møter vi gjerne med en tro på at vi skal få det til. Hvordan vi ser på påkjenningen vil i seg selv påvirke de helsemessige effektene på kroppen. Når vi opplever stressresponsen som styrkende for oss, vil det ha helt konkrete positive og mobiliserende fordeler i hjernen og i hjerte og karsystemet vårt sammenlignet med om vi opplever påkjenningen for overveldende og stor.
Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv.
Kan få kroppslige plager av å gå med vedvarende dårlig stress
Salte forklarer at man kan oppleve forskjell på bra og dårlig stress ved å kjenne etter hvordan man opplever belastningen.
– Om man går med en vedvarende følelse av utilstrekkelighet, overveldelse eller maktesløshet over de hverdagskravene man har, lever man mest sannsynlig i et negativt stress som stadig overskrider ressursene sine.
Dette forklarer hun at kan komme til uttrykk i form av økt irritabilitet, redusert tålmodighet, vansker med å regulere følelsene sine, eller at man har dårlig konsentrasjon og hukommelse.
– Noen får også kroppslige plager av å gå med vedvarende dårlig stress, disse kan variere mye ut fra hvilket organsystem de kommer fra, sier Salte.
Hun forklarer at vedvarende forhøyet stress har en proinflammatorisk effekt som
fremmer betennelse i kroppen og som overordnet påvirker alle de største organsystemene våre.
Så lite aktivitet skal egentlig til for en sunnere og sterkere hjerne.