Lege: – 80 prosent av befolkningen går i «karbo-fellen»
Av Cecilie Aasland
Ifølge lege Pål Branæs går hele 80 prosent av befolkningen i «karbo-fellen» som gjør oss både syke, overvektige, trette og deprimerte.
Hva om energimangelen, psoriasisen, overvekten, hjernetåken, hjerte og karsykdommene, migrenen, sure oppstøtet, humøret og den irritable tarmen egentlig skyldes det at du har gått i «karbo-fellen» fordi kroppen ikke har insulin som fikser karbohydratene like godt lenger?
– Energien kan komme på topp igjen samtidig som vekten går ned, og det på bare noen uker, sier lege Pål Branæs.
Branæs er spesialist i allmennmedisin og forteller at du kan bli kvitt lidelser som irritabel tarm, risikoen for hjerte og karsykdommer og sette diabetes i remisjon på kort tid med riktig fokus på karbohydrater.
Vi ville høre hvordan så mye som åtti prosent av befolkningen går i «karbo-fellen» som ikke bare kan føre til alvorlige livsstilssykdommer, men gjør oss slitne, deprimerte og fører til overvekt.
Ernæringsfysiolog: Disse matvarene bremser fettforbrenningen.
– Vi er ikke så friske som vi var for 20 år siden
Branæs har i tillegg bakgrunn fra indremedisin, medisinsk biokjemi og patologi. Han forteller at blodprøver viser at vi er ikke så friske som vi var for 20 år siden.
– Mens øvre grense på referanseverdiene på insulinet vårt i dag er på 1480, var den på bare 710 for 15 år siden. Det betyr at det er flere som er i ferd med å utvikle diabetes, fordi insulinresistens/karbohydratintoleranse er et forstadium til diabetes. Det burde egentlig hete diabetes så snart insulinet begynner å stige, fordi det er da alle problemene begynner. En verdi er ikke normal bare fordi den har blitt vanlig.
Karbo-fellen (Pål Branæs)
– En månelanding innen behandling av livsstilsplager
I boken sin kaller Branæs oppdagelsen av insulinresistens for «en månelanding innen behandling av livsstilsplager og sykdommene de fører til». Dette forklarer han med at de ikke har visst at det er en forstyrret blodsukkerregulering som ligger til grunn for alle disse symptomene og sykdommene.
– Det er den betennelsen som forstyrret blodsukkerregulering og høyt insulin fører til, som er mye av forklaringen på hjerte og karsykdom og resten av sykdommene og overvekten jeg nevnte.
Han forteller også at antall piller som kan reduseres er helt enormt. Han sier at noen kan legge fra seg i ytterste konsekvens 5-10 piller, etter en tids behandling.
– Den største revolusjonen er riktignok at diabetikere får helt normale blodprøver når de spiser riktig. Vi kaller dette å være i remisjon, fordi blodsukkeret stiger samme dag som du eventuelt introduserer karbohydratene igjen.
Lege: Slik går du ned i vekt og får energien tilbake på under 6 uker.
Branæs legger til at all karbohydratreduksjon hjelper, gitt at du er karbohydratintolerant.
– Tåler du fortsatt karbohydrater og hvis insulinet ditt fortsatt er sterkt nok, så vil du ikke nødvendigvis kjenne noen fordeler av å kutte ned på karbohydrater, forklarer han.
Eksperten svarer: Er det slik at noen legger lettere på seg enn andre?
Hvordan merker man om man er insulinresistent?
Branæs forteller at dette merker man typisk ved at energien forsvinner og at vekta som skulle vært brukt til den daglige energien blir liggende igjen på kroppen som overvekt.
– Også er det svært mange som har sure oppstøt, irritabel tarm, migrene, eksem, hjernetåke, hudtagger, potensproblemer eller psoriasis, selv om det også kan være andre årsaker til alt. Det må testes ut. Noen av disse, som migrene, sure oppstøt, hjernetåke og irritabel tarm, forsvinner eller bedres veldig ofte etter bare et par-tre dager på nytt kosthold, sier han.
Han legger til at irritabel tarm er noe man vanligvis sliter veldig med å behandle, men selv det er borte etter bare noen dager. Branæs forteller at det viktigste og enkleste grepet man kan ta er en karbohydratreduksjon. Han sier at det største utbyttet får man ved å fjerne raffinert sukker og deretter så er det vel brødet.
– Hvis en diabetiker legger om kostholdet sitt så vil personen bli kvitt pillene sine, og insulinet vil være tilbake etter bare noen dager.
Dette er de verste «karbo-fellene».
– Hvis en type 2 diabetiker legger om kostholdet sitt så vil personen bli kvitt pillene sine, og blodsukkeret vil være mye lavere enn med piller etter bare noen få dager. Målet er å få det helt normalt igjen. Det er viktig å måle blodsukkeret flere ganger daglig og ved symptomer, hvis man slutter å spise og drikke det som øker blodsukkeret. Dette er nøye og enkelt forklart i boken. Jeg anbefaler alle diabetikere å følge opp dette med legen sin, siden tablettbehovet svært raskt avtar. Det samme gjelder insulinbehovet. Type 1 diabetes er en annen historie og omtales i boken, men ikke her. Noen diabetesmedisiner brukes også mot andre tilstander, så det er viktig å involvere legen.
Derfor fryser noen mennesker lettere enn andre.
Hva er karbohydratintoleranse?
– Bildet begynner med at insulinet blir svekket, og da kaller man det insulinresistens. Blodprøven c-peptid viser da at insulinet er forhøyet mens blodsukkeret fortsatt er normalt. Dette er det aller første stadiet til forstyrret blodsukkerregulering og det er mange som får symptomer som overvekt, energimangel, hudsykdommer, migrene og problemer med fordøyelse allerede da. Blodtrykket kan også begynne å stige allerede.
Branæs forteller at kroppen vil kompensere for at insulinet virker dårligere ved å sende ut stadig mer og mer insulin etter hvert som måneder og år går. Det stadig høyere insulinet parkerer fettforbrenningen, skaper overvekt, parkerer energien, forklarer symptomer og risiko.
– Avtar ikke karbohydratinntaket, som regel fordi vedkommende ikke har fått beskjed om hvordan alt henger sammen, så utvikler tilstanden seg videre til prediabetes, som betyr at nå klarer ikke insulinet å holde blodsukkeret igjen fra å stige. Ser du på tidligere blodprøvesvar kan du se selv at langtidssukkeret (HbA1C) har blitt høyere. Med dette øker symptomene, sykdommer kommer og risikoen tiltar ytterligere. Dette er hjerte og karsykdommer som åreforkalkninger og høyt blodtrykk. Først når blodsukkeret har blitt skyhøyt så kaller vi det diabetes. Dette er en fatal feil, og altfor sent å gripe inn. Du har diabetes idet c-peptidet begynner å stige, legger Branæs til, og viser til voldsomme mengder med forskning som alle har tilgang til.
Han forteller at stadig flere leger prøver å knipe disse tilstandene allerede når insulinet (c-peptid) begynner å stige. Alle kan ta måle C-peptid etter 12 timer faste, hos sin fastlege.
– Men man må ikke la seg blende av referanseområdene fordi man bør ligge under 710 og helst en del lavere, avslutter han.