Er det slik at noen legger lettere på seg enn andre?
Av Cecilie Aasland
Legger kaloriene seg fortere på hoftene til enkelte og er man født med forskjellig forbrenning? Vi har fått svar på om noen legger lettere på seg enn andre!
Norge på vei mot «amerikanske tilstander», skrev TV 2 i 2023 og snakket om fedmeepidemien. Men forskning viser at det kanskje ikke er vår feil at det er slik? Og er det slik at enkelte legger lettere på seg enn andre?
For å få svar på spørsmålet tok vi kontakt med klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Sundfør har en doktorgrad i ernæring og har jobbet med overvekt og fedmebehandling i over 20 år til sammen, både privat og på sykehus.
Hvordan geniene sov, hvorfor du ikke burde drikke kaffe om morgenen eller trene når du er syk finner du svaret på i vår samleside for visste du at-saker.
Legger noen lettere på seg enn andre?
Vi gikk rett på sak og spurte Sundfør om det er slik at noen legger på seg lettere enn andre.
– Her er det overraskende lite kunnskap, men genetiske faktorer spiller en betydelig rolle. Det skyldes vanligvis ikke at man har lav hvileforbrenning, for hvileforbrenningen er vanligvis godt regulert, unntaket er de som får påvist lavt stoffskifte (hypotyreose).
Sundfør forteller at dette er tilfelle for ca 3 % av den voksne befolkning, men at da finnes det medisiner som kan hjelpe.
– Derimot er det betydelige forskjeller i apetittregulering. Noen føler seg for eksempel sultne nesten hele tiden, og her er det ikke snakk om at man bare har lyst til å spise ting som er usunt. Mange tror feilaktig at de som har overvekt og fedme spiser potetgull og drikker Cola hver dag, men dette stemmer for de færreste, forklarer hun.
Hun forteller at det også kan påvirkes av at vi i dagens samfunn – med døgnåpne butikker, store porsjoner med snacks og godteri, masse reklame for usunn mat og hvor mye usunn mat i tillegg er billigere enn sunn mat – så er vi alle mer utsatt for å gjøre valg som slett ikke er bra for verken helse eller vekt. I tillegg er det gjerne ekstra vanskelig å stå imot for de som er biologisk sårbare eller som står i krevende livssituasjoner i forhold til for eksempel økonomi, arbeidsforhold eller personlige relasjoner.
Du gjør vel ikke denne «vanntabben»?
Føler seg sultne nesten hele tiden
Sundfør forteller at sultfølelsen heller skyldes andre faktorer og tar opp et eksempel:
– Hvis noen spør meg om jeg vil spise enda en middag etter at jeg er ferdig med middagen, er svaret «nei, det orker jeg ikke», men jeg har pasienter som må stoppe seg selv for hvert eneste måltid.
Hun forteller at noen av de hun snakker om kan referere til at de føler seg sultne nesten hele tiden, og at det ikke er snakk om at man bare har lyst til å spise ting som er usunt. Vi vet stadig mer om at hormonene som regulere sult og metthet virker litt forskjellig hos oss, og at noen kjenner på sterkere sult og mindre metthetsfølelse enn andre.
Derfor legger noen mennesker aldri på seg.
Belønningssenteret i hjernen vår ser ut til å være påvirket ulikt
En annen faktor, sier Sundfør, er at belønningssenteret vårt i hjernen ser ut til å være ulikt påvirket i forhold til hvordan maten vi spiser påvirker oss. Rusinfo.no skriver om belønningssenteret i hjernen vår, at det « aktiveres når vi gjør ting som er sentrale for å overleve». Eksempler på dette er å spise og drikke, ha sex, være sosial eller gi omsorg til barna våre.
– Når vi gjør disse tingene, aktiveres belønningssenteret vårt og det oppleves godt, avslutter de.
Sundfør forteller at den ulike påvirkningen av belønningssenteret vårt betyr at graden av velbehag vi føler etter at vi har spist er forskjellig.
– Man ser også veldig godt at miljøfaktorer spiller en stor rolle. Det betyr ikke at det ikke er mulig, eller at du ikke kan velge å spise sunt når du senere for eksempel flytter for deg selv. Det er bare det at endringene er noe du gjerne må jobbe hardere for da. Har man vokst opp med sunn mat er dette gjerne maten man også har blitt glad i og som man tenker på som «vanlig mat».
Hu legger til at hvorvidt vi bruker mat for å håndtere emosjoner, alt fra stress til kjedsomhet og vonde tanker også avhenger av vane og miljøpåvirkning. Noen har vokst opp med å snakke mindre om følelser og heller «døyve» ubehaget med å spise noe godt. Slike vaner er det vanskelig å endre og krever at man jobber strukturert med dette over tid.
Derfor er det ikke lurt å drikke kaffe om morgenen.
Sundfør sier at for veldig mange er det altså snakk om summen av disse biologiske faktorene, og samtidig kanskje en dårlig miljøpåvirkning som gjør det veldig krevende å gjøre andre valg.
Barneårene kan antagelig ha mye å si for hva du liker senere
Når det kommer til hva man har lyst på av mat sier Sundfør at det ikke nødvendigvis henger så mye sammen med smaksløkene våre.
– Vi vet at smaksløkene våre utvikles i løpet av livet. Så når du sier «sunn mat», som i mitt tilfelle er maten jeg digger, er det både fordi jeg smaksmessig har vendt meg til den maten, men også fordi smaksløkene mine har vendt seg til den typen mat, forteller hun og fortsetter,
– Så i hvilken grad du ble utfordret eller stimulert på smaker i barneårene kan antagelig ha mye å si for hva du liker senere.
Sundfør sier at én ting er den fysiske sulten som styres av appetitthormoner, men så er det også belønningssenteret i hjernen. Og igjen, her er det ulikt i hvilken grad vi opplever stimuli av å spise, og da spesielt med tanke på raske karbohydrater som sukker, fett og salt.
– For noen gir det en veldig stimuli, mens opplevelsen er annerledes for andre. Det kan også være en grunn til det å spise mer.
Derfor må du ikke trene når du er syk.
Så alle kjenner ikke på metthetssignaler på samme måte?
– Nei, i alle fall i mindre grad. Også har vi veldig sjeldne genetiske former for fedme, hvor dette er helt ekstremt, men for de aller fleste så handler det ikke om at de ikke kjenner metthet, men at det er litt mer distinkt. Også handler det selvfølgelig om vaner og hva det er å være mett, sier Sundfør og forklarer hvordan det å være mett har forskjellig betydning for noen.
– For noen er det å være mett å «ikke lenger være sulten», mens for andre er det å være mett «å være stappmett». Så det er også noe å trene litt på, at kanskje det er nok å spise 80% og ikke 120%.
Sundfør avslutter med å legge til at det ikke bare er sult som trigger oss til å spise, men også følelser og triggere som for eksempel reklame.