Av Cecilie Aasland 
Visste du at det anbefales å pusse tennene med feil hånd kan ha positive helseeffekter? Vi spurte hjerneforskeren hvorfor og hvordan det påvirker hjernen!
«Derfor bør du pusse tennene med feil hånd» lyder oppfordringen fra nettsider og forskere. Men hvorfor? Vi forhørte oss med lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle. Han forteller at det vil forbedre hjernefunksjonen og ha påvirkmning på flere hvorfor det vil påvirke alt fra kreativitet, hukommelse og bidra til en bedre hjernefunksjon.
Hjelle er forfatter, foredragsholder og jobber som førsteamanuensis ved høyskolen i innlandet, og er opptatt av sammenhengen mellom fysisk aktivitet, bevegelse og hjernehelse. Han har også jobbet som fastlege i 15 år.
Lurer du på hva som er verdens sunneste kaffe? Eller hvorfor folk ikke er like lystne på å vil omgås deg når du har sovet lite? Her samler vi svarene på det og alt vi skriver om helse!
Derfor bør du pusse tennene med feil hånd
– Hjernen vår er sånn at den strengt talt fungerer etter et veldig enkelt prinsipp, og det er at de områdene av hjernen du bruker ofte styrkes, og de du ikke bruker de svekkes.
Hjelle forteller at for å bidra til en god hjernefunksjon så gjelder det kort sagt å bruke mye av hjernen. Han sier at eksempelet med å pusse tennene med feil hånd er et enkelt eksempel på dette og forklarer at det er fordi du bruker mest av hjernen ved å lære deg nye ting.
– Det du oppdager da er at det er utrolig uvanlig og rart, men etter en stund så blir det enklere. Hjernen har en god evne til å lære nye ting, så det bør man gjøre oftere.
Han gir eksempler som å for eksempel lære seg et nytt språk, nye gloser, ta salto eller lære seg en ny sang.
– Poenget er bare å lære seg noe nytt og jo flere nye ting du lærer deg, jo bedre er det for hjernen.
Visste du forresten at det ikke er lurt å drikke kaffe om morgenen?
Nervecellene snakker bedre sammen
Hjelle forteller at det som skjer er at forbindelsen og kommunikasjonen i forskjellige områder av hjernen styrkes. Han forklarer det som at det «blir flere veier og flere stier» og sier at det bidrar til at nervecellene snakker bedre sammen. Dette sier han at er basis for god hjernekommunikasjon.
– Det bidrar til at nervecellene blir mer robuste og ikke dør så lett. Først og fremst vil du merke at du blir bedre på det du øver på. Mye av det som da skjer i hjernen er det ikke sikkert at du merker fra dag til dag, men over tid vil det kunne gjøre en betydelig forskjell. Du vil kunne oppleve at hjernen fungerer bedre og at du beholder god hjernehelse lenger.
Hva er god hjernehelse?
– Det definerer jeg som flere ting, men blant annet at du har ivaretatt det viktigste; konsentrasjon, hukommelse, kreativitet og fravær av sykdommer som rammer hjernen. Hjerneslag, Alzheimer og demens er viktige sykdommer som frarøver mange god hjernehelse.
Han forteller at det er dokumentert at det å bruke hjernen mest mulig, for eksempel ved å lære seg noe nytt, kan bremse aldersforfallet og sikre en skarpere hjerne lenger.
Hva velger forskerene og hva er egentlig verst av pest eller kolera?
Uheldig for nervecellenes funksjon og helse
– Det finnes tre stykker vi vet er kjempeviktige. Blant annet regelmessig bevegelse, det styrker alle hjernens funksjoner. Og det er jo i teorien enkelt, men ikke nødvendigvis i praksis for alle.
Andre punkt på listen til Hjelle er tilstrekkelig med søvn. Han forteller at det er få ting som hjelper like godt på hjernen.
– Vi lærer mens vi sover. Og det er en del av disse prosessene som styrkes gjennom natten og i dype søvnfaser. Uten at vi helt sikkert kjenner til mekanismene.
Han drar også frem kosthold og at det å spise variert og sunt er med på å styrke nervecellene funksjon og helse.
– Og det siste og kanskje det viktigste er sosiale relasjoner og gode forhold til menneskene rundt seg. Men dette kan vi forklare enklere ved å snu det litt på det. Fordi heller enn at det er beskyttende så er det å være ensom noe av det mest skadelige for hjernen. Dette er fordi at når du er ensom, noe rundt 20 prosent av befolkningen er, så lager det en konisk stressreaksjon i kroppen. Det er veldig uheldig for nervecellenes funksjon og helse.
Forskning: Derfor bør du ikke drikke kaffe til maten.
Det er aldri for seint å begynne
Hjelle forteller at man bør begynne så tidlig som mulig med å trene hjernen. Og begrunner dette med at det gjerne er slik at jo yngre man er, jo enklere lærer man nye ting. Og da lærer man gjerne også daglig noe nytt.
– Så blir vi voksne og gjør det samme hver dag. Så når jeg spør «når var sist gang du gjorde noe for første gang?» Da er mange svar skyldig. Så jeg oppfordrer alle til å gjøre noe nytt, nesten samme hva det er for noe. Og jo tidligere jo bedre, men det er aldri for seint å begynne.