Løpetreneren svarer: Kan alle løpe et 100 miles ultraløp?
Kan alle gjennomføre et ultraløp på 100 miles (160 kilometer)? Løpetreneren forklarer hva som må til for at du skal klare det!
Kan absolutt alle som er nysgjerrige på løping klare å løpe den klassiske ultradistansen 100 miles? Ja, stort sett alle kan klare det. Vel og merke hvis du tar deg tid, løper mye rolig og venter på at kroppen blir robust og sterk nok.
Hvordan kan DU fullføre et Ultraløp på 100 miles?
«Ole» hadde alltid drømt om å fullføre et 100 miles ultraløp, men tvil og frykt hadde lenge holdt ham tilbake. Han visste at dette løpet var en enorm utfordring, men med en solid plan og utrettelig vilje, var han klar for å nå sitt mål.
Før løpet startet, laget Ole en detaljert plan. Han begynte med å bygge opp sin utholdenhet gradvis gjennom lange treningsturer, og lærte å spise riktig og hydrere effektivt. Underveis erfarte han at dette var det som var mest krevende, og det tok mange måneder å finne ut hva som passet ham.
Andreas skriver mye godt stoff hos oss, og om alt fra mat til treningsprogram og forebygging av skade. Her finner du alle sakene til Andreas om løpetrening!
Mental styrke var det som virkelig ville gjøre forskjellen
Han visste at fysisk styrke var viktig, men mental styrke var det som virkelig ville gjøre forskjellen. En person hadde fortalt at å løpe ultraløp var 80% mentalt, og at resten satt mellom ørene. Dette lo Ole av, men i løpet av ett års tid gikk det mer og mer opp for ham at det faktisk ikke var så langt unna sannheten likevel.
Hver dag visualiserte han seg selv som en vinner da han så seg selv løpe over målstreken etter litt over 160 km med løping – og sikkert noe gåing. Han lærte seg teknikker for å håndtere smerte og utmattelse. Kanskje det mest viktige han erfarte var å finne ut hva han likte å spise og drikke på lange løpeturer, og når han skulle tilføre kroppen dette.
Disse joggeskoene til asfalt er best i test i 2024.
På selve løpsdagen hadde Ole en klar strategi. Han startet i et roligere tempo enn det han hadde lest seg opp på. Årsaken var for å spare energien til de utallige lange kilometerne som lå foran ham.
Han passerte de første 50 milesene (ca 80 kilometer) med positiv følelse og greit med energi. Dette takket være et regelmessig inntak av kalorier og væske. Når natten kom, og mørket og trøttheten virkelig satt inn, fokuserte han på små delmål og på den støtten han fikk fra sitt støtteapparat.
Løpetreneren: – Det finnes ingen snarveier.
Fra drikkestasjon til drikkestasjon
Små delmål hadde Ole erfart fra treningen sin, at var det som passet han. Dette kunne være så små mål at de gikk helt ned til distanser som fra drikkestasjon til drikkestasjon. Han hadde landet på å fokusere på en liten del av løpet fremfor å hele tiden tenke på hvor lenge det var igjen.
Planen gikk ikke helt som Ole hadde lagt opp, og det ble noen solide nedturer og et par partier med langt mer gåing enn ønsket.
Men, da han til slutt så målstreken innenfor rekkevidde, var det ikke bare musklene som var slitne, men hjertet hans var fylt med en overveldende følelse av glede. Tårene rant da han forsto at det var under en time igjen av 100 miles løpet. Snart hadde han gjennomført 160 km løping.
Stolt – og sliten
Ole hadde fullført sitt 100 miles ultraløp, og han forsto at hans plan, trening, dedikasjon og vilje var det som hadde gjort det mulig. Den dagen hadde han ikke bare nådd en fysisk milepæl, men også opplevd hva den mental utfordringen med ultraløp var.
Nå ventet det mat, hvile og en seng.