Fastelavn 2025: Hvorfor feirer vi fastelavn?
Av Herman Arneberg Johnsen
Fastelavn feires 2. mars 2025 og de nydelige fastelavnsbollene er for mange en av vinterens søteste høydepunkter. Men visste du at de tidligere var knyttet til feitetirsdag?
Når det gjelder fastelavnsboller er det nesten så man må si at takk og lov for at det er fastelavn kun én gang i året. De lette og luftige hvetebollene overstrødd med melis og fylt med pisket krem og syltetøy er nemlig en søt fristelse det er vanskelig å si nei til. Og i riktig gamle dager symboliserte bollene avslutning på et tre dagers etegilde.
Selve ordet fastelavn kommer ifølge Store norske leksikon av det nedertyske vastel-avent, som betyr «aftenen før fasten», og fastelavnstradisjonen strekker seg mange århundrer tilbake i tid. På 1500-tallet var det først og fremst en fest for voksne, der fastelavn omfavnet tre dager. Da handlet det om å spise seg grundig mett før 40 dager med faste i forkant av at påske satte inn fra askeonsdag.
Skal du lage fastelavnsboller i år? Disse kjøkkenmaskinene er best i test
Fråtsing skulle sikre mattilgang
Denne tre tredagers spise- og drikkefesten besto av fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Søndag og mandag var det fet kost som sto på menyen i form av flesk og feit suppe med melboller. Særlig søndag skulle det virkelig fråtses – hvis man klarte å spise ni ganger i hvert hjørne av stua (!), ville man være sikret mat resten av året.
Feitetirsdag, også kalt hvitetirsdag, skulle det spises hvit mat, gjerne laget på melk og mel. Det er på denne dagen at fastelavnsbollene etter hvert kommer inn, som et kulinarisk symbol på «hvit mat» i form av mettende hveteboller fylt med krem og bær.
I Bergen ble det servert heitevegger, en betegnelse på spesielle fastelavnsboller som ble spist varme sammen med smeltet smør og sukret melk.
Det å skulle bake fastelavnsboller, var opprinnelig et velstandsfenomen i byene. På den norske landsbygda hører vi først om dette i begynnelsen av forrige århundre da komfyren gjorde sitt inntog.