På Startsiden Guider har noen av sakene annonselenker, som fører til butikker hvor du kan kjøpe produktene vi har omtalt, eller til tjenester som lar deg sammenligne priser. Når du klikker på en av disse lenkene, får Startsiden annonseinntekter. Disse lenkene er alltid merket.

Annonselenkene er valgt fordi vi mener de er relevante og nyttige, og det er våre innholdsprodusenter som bestemmer hvilke saker vi skal skrive om og hvilke produkter som skal omtales.

Vårt mål er alltid å guide deg til det mest relevante innholdet og de beste produktene. Annonsørene bestemmer ikke innholdet i sakene.

Journalistene og redaksjonen i ABC Nyheter har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.

Vaneekspert: Så lang tid tar det egentlig å endre en vane

Bildet viser en person som holder et ark med en kalender. På en av datoene er det skrevet "Endre vaner" med rød håndskrift, noe som kan indikere en plan eller en påminnelse om å endre en vane. Bakgrunnen er uskarp, men ser ut til å være en innendørs setting med planter og naturlig lys. I nedre høyre hjørne av bildet er det et innfelt portrett av en mann med briller og et smilende uttrykk. Han har kort brunt hår og bruker en mørk genser. Det er sannsynlig at han er en ekspert eller en person knyttet til temaet om vaneendring. Bildets komposisjon antyder et fokus på planlegging og personlig utvikling, med en ekspert som kan være relatert til innholdet om hvor lang tid det tar å endre en vane. Hvor lang tid tar det egentlig å ende en vane? Og er det slik at det er vanskeligere å endre vaner jo eldre man blir, eller spiller kjønn en rolle? Vi spurte det som kanskje er Norges fremste ekspert på vaner.
Hvor lang tid tar det egentlig å ende en vane? Og er det slik at det er vanskeligere å endre vaner jo eldre man blir, eller spiller kjønn en rolle? Vi spurte det som kanskje er Norges fremste ekspert på vaner. (Foto: Herman Arneberg Johnsen (ABC Startsiden)/ Andreas Lycke )

Vaneeksperten forteller hvilke vaner som er de vanligste og vanskeligste å endre. Han forteller også hvor lenge det egentlig tar å endre en vane.

Har du også flere mål og planer om gode vaner som har gått i vasken nå som vi er godt inne i det nye året? Spise sunnere og trene mer er gjerne høyst oppe på listen over nyttårsforsett, men ifølge en undersøkelse utført av Forbes er det ikke flere enn 1% som klarer å opprettholde vanene sine i ett helt år.

Bilde av en mann med briller og et smilende uttrykk. Han har kort brunt hår og bruker en mørk genser. Det er sannsynlig at han er en ekspert eller en person knyttet til temaet om vaneendring. Bildets komposisjon antyder et fokus på planlegging og personlig utvikling, med en ekspert som kan være relatert til innholdet om hvor lang tid det tar å endre en vane.
Andreas Lycke (1979) er sertifisert vanecoach og utdannet fysioterapeut, personlig trener og ernæringskonsulent. Han har også gitt ut bøkene Din vei (2018) og Vaner som varer (2024).

Vi ville få svaret på hvor lang tid det egentlig tar å endre en vane, hva de vanligste uvanene til folk er, og ikke minst om noen kjønn, eller aldre, har enklere for å opprettholde nye vaner. For å få svar på spørsmålene snakket vi med det som kanskje er Norges fremste ekspert på vaner, Andreas Lycke.

Mange myter om hvor lang tid det tar å endre en vane

– Her er det mange myter. Den vanligste er den om at det tar 30 dager. Det kommer av at en plastisk kirurg fant ut at pasientene ble vant til utseendet sitt etter 30 dager. I forskningen har dette altså ingen relevans.

Lycke forteller at det også finnes en studie som ble gjort for noen år siden, med mange ulike vaner, hvor man kom frem til at det kan ta fra 66–254 dager.

– Men sannheten er at det umulig å gi et eksakt antall dager, og at det kommer an på vanen du vil endre. Vanen fortsetter så lenge du holder på med den, men kan også forsvinne. Gamle vaner kommer gjerne snikene tilbake fordi omgivelsene og hjernen kan ro oss tilbake i de dårlige vanene og ut av de gode. Dette er det derfor lurt å forvente at det skjer. På denne måten kan du legge merke til det når det skjer, og hjelpe deg selv tilbake til de gode vanene. Husk at det betyr ikke at man har mislykkes. 

Andreas Lycke
Vaner som varer - 7 nøkler til et bedre liv

Vaner som varer – 7 nøkler til et bedre liv

Sjekk prisen her

Det blir lettere fordi man lager nye forbindelser i hjernen

Lycke forteller at jo lengre man holder på, jo lettere blir det fordi man lager nye forbindelser i hjernen, i tillegg til at man lager seg erfaringer om at dette kan jeg få til. Han legger til at vi jo også lærer underveis hvilke strategier som fungerte for oss.

– For meg betyr det å ha mobilen tilgjengelig hele tiden, at jeg sjekker den alt for ofte. Det eneste som fungerer for meg er derfor å legge den bort. Det er også slik at har jeg vekkeklokka på nattbordet så slumrer jeg så klokka må være i vinduskarmen. Forstår du dette og kjenner strategiene som fungerer så lykkes man med vanene.  

Han forteller at den mest varige endringen får vi til om vi fortsetter så lenge at det blir en del av identiteten vår.

– Men det tar lengre tid, og ikke 21 dager. Når man tenker at «nå har jeg blitt en person som har gode søvnvaner, tar vare på helsa mi og har god arbeidsmoral, og det har blitt en del av den jeg er, da sitter det så dypt i oss at det vil gi en sterk motivasjon til å fortsette å lykkes. 

Dette må du vite om 10 000 skritt om dagen.

Dette er de vanligste uvanene

Bildet viser en hånd som holder en gyllen aluminiumsboks med en grønn åpneflik. Perspektivet er fra toppen av boksen, med fokus på lokket. I bakgrunnen ligger ulike matvarer på en hvit overflate, inkludert en rød eple, en banan, grønnkål, riskaker, tørket pasta og ris i små terrakottaskåler. Sammensetningen antyder et tema knyttet til kostholdsvaner, kanskje en sammenligning mellom ulike matvalg eller en diskusjon om vanlige spisevaner. Fokus på boksen kan også indikere en kobling til brus eller energidrikker i sammenheng med sunn eller usunn livsstil. 

Lycke sier at kvinner muligens har en fordel fordi de er mer opptatt av dette, og særlig helsefremmende vaner, enn det mange menn er. Men når man først bestemmer seg for å gjøre noen vaneendinger så lykkes gjerne menn litt enklere.
Lycke sier at kvinner muligens har en fordel fordi de er mer opptatt av dette, og særlig helsefremmende vaner, enn det mange menn er. Men når man først bestemmer seg for å gjøre noen vaneendinger så lykkes gjerne menn litt enklere. (Foto: Cecilie Aasland / ABC Startsiden)

– De vanligste uvanene folk sliter med er overspising, for mye og usunn mat, for mye godteri og snacks, alkohol, for mye mobilbruk, for lite søvn og for lite fysisk aktivitet.

Dette forteller Lycke at er tingene som er høyest på lista over uvaner i tillegg til det å utsette ting og oppgaver på jobben.

Menn lykkes gjerne enklere

Lycke sier at kvinner muligens har en fordel fordi de er mer opptatt av dette, og særlig helsefremmende vaner, enn det mange menn er. Han legger til at kvinner er også gjerne flinkere til å be om støtte i prosessen mens mange menn skal klare seg selv.

– Helsen hos menn er på mange områder dårligere enn hos kvinner, men når man først bestemmer seg for å gjøre noen vaneendinger så lykkes gjerne menn litt enklere. Det er det to grunner til. Det ene er at menn i snitt bryr seg litt mindre om hva andre mener, de synes det er litt greit at de kan prioritere seg selv og sitt vaneprosjekt, mens for kvinner kan det å prioritere seg selv, med så mye omsorg for andre, by på utfordringer.

Han legger til at i tillegg er menn kanskje  litt mindre påvirket av følelsene sine, og følelsene driver mange av vanene våre.

– Vi overspiser når vi er nedfor, eller har hatt en dårlig dag og reagerer på vanskelige følelser med å hoppe tilbake i en dårlig vane. Her er menn mer styrt av rasjonalitet.

Dette er ernæringsfysiologens favoritt-frokost.

Lettere i deler av livet hvor man har mer faste rutiner

Bildet viser en hånd som fyller ut en vanelogg i en spiralnotatbok med rutete sider. Tabellen er håndtegnet og inneholder en liste over vaner på venstre side, blant annet: Gåtur i naturen 8 timer søvn Journaling Trene Lese 10 minutter Ikke telefon etter 20:00 Hver dag er representert med en rute, og ulike vaner er markert med fargede mønstre, noe som antyder progresjon og måloppnåelse. Hånden holder en oransje markeringstusj, og i bakgrunnen ligger flere markeringstusjer i rosa, gul og svart. Bildet illustrerer et system for vaneendring og egenoppfølging, med fokus på struktur og visualisering for å holde motivasjonen oppe. Det gir inntrykk av bevisst målsetting og viktigheten av daglig oppfølging for å skape varige vaner.

Han forteller at den mest varige endringen får vi til om vi fortsetter så lenge at det blir en del av identiteten vår.
Lycke forteller at den mest varige endringen får vi til om vi fortsetter så lenge at det blir en del av identiteten vår. (Foto: Cecilie Aasland / ABC Startsiden)

– Jeg tror nok at et av svarene her kan være at det er lettere når man er yngre og hjernene er mer formbare og mer mottagelig for ny læring. Men selv om de som er yngre er mer formbare, har de også mindre forutsetninger for å ta langsiktige beslutninger. 

Lycke forteller at samtidig så tenker han at det kan være lettere i deler av livet hvor man har mer faste rutiner. Han sier at i en småbarnshverdag så er det krevende å ha mental kapasitet og å bruke tid på vaneendring på toppen av det hele.

– Derfor kan det i perioder med litt mer stabile forhold i livet sitt – som når barna flyter hjemmefra eller når man blir pensjonist – og man har mindre stress og mer rutinepregede liv uten så mye uforutsette ting som skjer, være lettere å inkorporere gode vaner. I noen livsfaser er det med andre ord enklere enn andre.

Visste du forresten at disse matvarene bremser fettforbrenningen?

Les mer på våre temasider: