Vaneekspert: Så lang tid tar det egentlig å endre en vane
Av Cecilie Aasland
Vaneeksperten forteller hvilke vaner som er de vanligste og vanskeligste å endre. Han forteller også hvor lenge det egentlig tar å endre en vane.
Har du også flere mål og planer om gode vaner som har gått i vasken nå som vi er godt inne i det nye året? Spise sunnere og trene mer er gjerne høyst oppe på listen over nyttårsforsett, men ifølge en undersøkelse utført av Forbes er det ikke flere enn 1% som klarer å opprettholde vanene sine i ett helt år.
Vi ville få svaret på hvor lang tid det egentlig tar å endre en vane, hva de vanligste uvanene til folk er, og ikke minst om noen kjønn, eller aldre, har enklere for å opprettholde nye vaner. For å få svar på spørsmålene snakket vi med det som kanskje er Norges fremste ekspert på vaner, Andreas Lycke.
Mange myter om hvor lang tid det tar å endre en vane
– Her er det mange myter. Den vanligste er den om at det tar 30 dager. Det kommer av at en plastisk kirurg fant ut at pasientene ble vant til utseendet sitt etter 30 dager. I forskningen har dette altså ingen relevans.
Lycke forteller at det også finnes en studie som ble gjort for noen år siden, med mange ulike vaner, hvor man kom frem til at det kan ta fra 66–254 dager.
– Men sannheten er at det umulig å gi et eksakt antall dager, og at det kommer an på vanen du vil endre. Vanen fortsetter så lenge du holder på med den, men kan også forsvinne. Gamle vaner kommer gjerne snikene tilbake fordi omgivelsene og hjernen kan ro oss tilbake i de dårlige vanene og ut av de gode. Dette er det derfor lurt å forvente at det skjer. På denne måten kan du legge merke til det når det skjer, og hjelpe deg selv tilbake til de gode vanene. Husk at det betyr ikke at man har mislykkes.
Det blir lettere fordi man lager nye forbindelser i hjernen
Lycke forteller at jo lengre man holder på, jo lettere blir det fordi man lager nye forbindelser i hjernen, i tillegg til at man lager seg erfaringer om at dette kan jeg få til. Han legger til at vi jo også lærer underveis hvilke strategier som fungerte for oss.
– For meg betyr det å ha mobilen tilgjengelig hele tiden, at jeg sjekker den alt for ofte. Det eneste som fungerer for meg er derfor å legge den bort. Det er også slik at har jeg vekkeklokka på nattbordet så slumrer jeg så klokka må være i vinduskarmen. Forstår du dette og kjenner strategiene som fungerer så lykkes man med vanene.
Han forteller at den mest varige endringen får vi til om vi fortsetter så lenge at det blir en del av identiteten vår.
– Men det tar lengre tid, og ikke 21 dager. Når man tenker at «nå har jeg blitt en person som har gode søvnvaner, tar vare på helsa mi og har god arbeidsmoral, og det har blitt en del av den jeg er, da sitter det så dypt i oss at det vil gi en sterk motivasjon til å fortsette å lykkes.
Dette må du vite om 10 000 skritt om dagen.
Dette er de vanligste uvanene
– De vanligste uvanene folk sliter med er overspising, for mye og usunn mat, for mye godteri og snacks, alkohol, for mye mobilbruk, for lite søvn og for lite fysisk aktivitet.
Dette forteller Lycke at er tingene som er høyest på lista over uvaner i tillegg til det å utsette ting og oppgaver på jobben.
Menn lykkes gjerne enklere
Lycke sier at kvinner muligens har en fordel fordi de er mer opptatt av dette, og særlig helsefremmende vaner, enn det mange menn er. Han legger til at kvinner er også gjerne flinkere til å be om støtte i prosessen mens mange menn skal klare seg selv.
– Helsen hos menn er på mange områder dårligere enn hos kvinner, men når man først bestemmer seg for å gjøre noen vaneendinger så lykkes gjerne menn litt enklere. Det er det to grunner til. Det ene er at menn i snitt bryr seg litt mindre om hva andre mener, de synes det er litt greit at de kan prioritere seg selv og sitt vaneprosjekt, mens for kvinner kan det å prioritere seg selv, med så mye omsorg for andre, by på utfordringer.
Han legger til at i tillegg er menn kanskje litt mindre påvirket av følelsene sine, og følelsene driver mange av vanene våre.
– Vi overspiser når vi er nedfor, eller har hatt en dårlig dag og reagerer på vanskelige følelser med å hoppe tilbake i en dårlig vane. Her er menn mer styrt av rasjonalitet.
Dette er ernæringsfysiologens favoritt-frokost.
Lettere i deler av livet hvor man har mer faste rutiner
– Jeg tror nok at et av svarene her kan være at det er lettere når man er yngre og hjernene er mer formbare og mer mottagelig for ny læring. Men selv om de som er yngre er mer formbare, har de også mindre forutsetninger for å ta langsiktige beslutninger.
Lycke forteller at samtidig så tenker han at det kan være lettere i deler av livet hvor man har mer faste rutiner. Han sier at i en småbarnshverdag så er det krevende å ha mental kapasitet og å bruke tid på vaneendring på toppen av det hele.
– Derfor kan det i perioder med litt mer stabile forhold i livet sitt – som når barna flyter hjemmefra eller når man blir pensjonist – og man har mindre stress og mer rutinepregede liv uten så mye uforutsette ting som skjer, være lettere å inkorporere gode vaner. I noen livsfaser er det med andre ord enklere enn andre.
Visste du forresten at disse matvarene bremser fettforbrenningen?