Pulskuren: Hvordan pulsklokken din kan gi deg bedre helse
Av Cecilie Aasland
Pulsklokker er nå på mang et håndledd, men visste du at riktig bruk kan gi deg bedre helse og energi? Dette er pulskuren!
Lege og forfatter Torkil Færø forteller at i våre dager er det vår egen stresstilstand som skaper sykdom og symptomer, og at dette kan vi følge med på ved hjelp av en pulsklokke. Han kaller det pulskuren og forteller at den kan hjelpe deg å ta kontroll over den mentale og fysiske helsen din, få mer overskudd, velvære og øke muligheten for et langt og helsefriskt liv.
Vi spurte Færø hvordan man kan få et bedre og lengre liv ved hjelp av pulsmålinger!
Pulskuren har gitt mer overskudd
Færø er lege, fotograf, forfatter, foredragsholder og dokumentarfilmskaper. Han hadde allerede holdt på med pulsmålinger i flere år da han ble spurt om å skrive bok om det. For sin egen del sier han at pulskuren har gitt ham mer overskudd og bedre oversikt over hva som stresser han. I tillegg sier han at den gir svar på hvordan han skal hvile og sove for å balansere livets belastninger.
– Stresset kommer ofte fra uventet hold; mat du ikke tåler, alkohol, snus, varme. For kvinner er uken før menstruasjon en stor stressfaktor som kan reduseres med enkle grep.
Færø forteller at Pulskuren passer for alle, og at dette er fordi mange overbelaster kroppen sin.
– Vi er dessverre ikke utstyrt fra naturens side for å klare å vurdere egen stressbalanse. De som har mest stressende liv er ofte de som er dårligst til å lytte til kroppen. Med en målbar stressbalanse er det mye lettere å oppnå en bærekraftig livsstil.
Hva mener du med «stress riktig»?
Færø forteller at du bruker pulsklokken for å få oversikt over intensiteten i livet ditt, og for å sjekke om den er bærekraftig over tid.
– Pulskuren er en bok som forteller deg hvordan du kan få en bedre stressbalanse og helse. Den lærer deg de beste strategiene for å få bedre søvn, bedre stressbalanse, bedre hvile og øke fysisk kapasitet. Det kan også vise seg i en bedre puls.
Han sier at sansene våre er rettet mot trusler utenfra og ikke innenfra, men at i våre dager er det vår egen stresstilstand som skaper sykdom og symptomer.
Disse pulsklokkene er forresten best i test i 2025!
Hvordan starter man?
Færø forteller at Pulskuren starter med å forbedre søvnen, før du lærer å dempe
stress, øke hvile, forbedre kondisjonen og til slutt kostholdet.
– Man skal se etter stressnivå gjennom natten og sørge for god søvn. Da våkner
du med overskudd som gjør det lettere å ta gode valg gjennom dagen.
Færø forteller at flere av pulsmålerne på markedet, for eksempel Garmin, har gode målinger for stress også på dagen.
– Da er det lettere å identifisere energityver du ikke var klar over. Mange
reagerer på ultraprosessert mat, og sene måltider. Hvor mye selv 1-2 glass
alkohol stresser er nok også et sjokk for mange.
Hvilken type klokke trenger man?
Færø forteller at er mange gode alternativer, og at man kan bruke både smartringer som Oura, Inspiring, Samsung Galaxy ring eller et Whoop bånd.
– Eller klokker som Garmin og Samsung. For de som vil detaljstyre stressnivået gjennom døgnet er Garmin best. Men for noen blir disse litt stressende å følge med på og da kan ringene eller Whoop være gode alternativer.
Disse pulsklokkene til dame er forresten best i test i 2025!
fenix 7 Silver with Graphite band
Hvorfor fungerer pulskuren?
Færø forteller at det er viktig å stresse og å belaste oss både fysisk og mentalt.
– Da bygger vi kapasitet og motstandskraft. Dersom vi ikke gjør det, vil vi bare bli svakere og enhver anstrengelse blir strevsom.
Men han legger vekt på at vi bør imidlertid luke ut belastninger som ikke gir
oss lønn for strevet. For eksempel mat som skaper betennelse, sene måltider,
alkohol, snus og overtrening.
– Selv aktiviteter som er lystbetont og morsomme belaster oss, og vi bør passe på å finne nok rolig tid for å kompensere.
Nå vil «alle» ha disse! Smartringer, disse er best i test i 2024!
Oura-ring smarttring 4
Hva har en pulsklokke med nervesystemet å gjøre?
– Pulsklokkene måler hjerteratevariabilitet eller pulsvariasjon og kan vurdere stresstilstanden både i øyeblikket og oppsamlet over tid. Den avslører
tilstanden i det autonome, selvstyrte nervesystemet vårt.
Færø forteller at dette nervesystemet er hundrevis av millioner år gammelt, mens vår menneskehjerne er 200 000 år gammel. Dette systemet, sier han, er delt i det sympatiske, aktiverende systemet, som mobiliserer oss til jakt og flukt.
– Det er det som er stress og som øker pulsen, men systemet har
også en parasympatisk beroligende del. Dette er formidlet gjennom vagusnerven, og det senker pulsen.
Han sier at når vi er i ro vil pulsen gå opp på innpust – ettersom det er mer
oksygen i lungene – og ned på utpust når det er mindre oksygen.
– Når vi er i sympatisk stressmodus vil hjertet slå jevnt som en klokke uavhengig av
pusten. Dermed kan pulsmålerne vurdere stresstilstanden både i øyeblikket og
oppsamlet over tid.
Færø legger til at det å klare å følge med på egen helse gjennom ny teknologi og kunstig intelligens er kommet for å bli.
– Det gir deg muligheten til å ta kontroll over helsen din selv. Mange er redd for at det skal bli stressende, men det er de færreste som synes det. Det er som å få et dashbord til din helse og dersom du klarer å følge med på dashbordet i bilen mens du kjører, så klarer du fint dette også! avslutter han.