Mikroplast: 10 tips for å unngå plastikken og kjemikaliene
Av Cecilie Aasland
Mikroplast i skjærefjøler, tannkremer, kroppen, klær og i havet? Mikroplasten er over alt, men heldigvis finnes det tiltak man kan ta!
Mikroplast og nanoplastikk er bokstavelig talt i vinden som aldri før… Og i maten vår, i luften, støv, i havet og i kroppen vår. Ja, faktisk så har de funnet mikroplast i alle havområder, fra de mest tett befolkede kystområdene til avsidesliggende områder i Arktis og Antarktis, skriver Miljødirektoratet.
Hva er mikroplast?
WWF forteller at plasten som havner i naturen ikke brytes ned, men brytes isteden opp i mindre og mindre biter. Til slutt blir den til det vi kaller for mikroplast, som er nesten umulig å fjerne fra naturen.
– Mikroplast i naturen forstyrrer økosystemene våre, og kan være skadelige for både mennesker og dyr.
Miljødirektoratet skriver at mikroplast er plastfragmenter som er mindre enn 5 millimeter.
– Mikroplast kan være produsert industrielt til bruk i blant annet kosmetikk, eller den dannes ved at større plastbiter fragmenteres til stadig mindre biter på grunn av slitasje, UV-stråler, vær og vind.
De forklarer at mikroplast vil ha forskjellig størrelse, form og kjemisk sammensetning, og at det avhenger av hvilke plasttyper og produkter plasten stammer fra – og hvordan de brytes ned og fragmenteres.
Hvor finner man mikroplastikk?
Ifølge The Guardian er det i hjemmet vi får i oss mest mikroplastikk, og visstnok er bruken av hverdagslige produkter er en kilde til mikroplast i naturen. WWF forteller at mikroplast tilsettes i en hel del produkter, som for eksempel kosmetikk, hygieneprodukter, maling og medisiner, men også i for eksempel klær og byggematerialer.
– I dag finner vi mikroplast på alle verdens kontinenter, og den er i maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster, forteller Verdens Naturfond.
Men det er ikke bare selve plastikken som er dårlig for oss, også kjemikaliene plastikken overfører til maten og vannet vårt er skadelig. Stoffene det er snakk om er kjemikalier som BPA, ftalater og PFAS. UCSF skriver at disse kan etterligne menneskelige hormoner, kroppens kjemiske budbringere som styrer prosesser som reproduksjon, vekst og metabolisme.
– Eksponering for disse stoffene har vist seg å øke risikoen for alt fra infertilitet til dårligere fosterutvikling og kreft, skriver University of California San Francisco.
Det finnes heldigvis tiltak vi selv kan gjøre for å få i seg mindre mikroplast og de skadelige kjemikaliene. Vi har undersøkt og funnet frem 10 tiltak.
Test av fuktighetskremer: Forbrukerrådet anbefaler bare fire av de testete ansiktskremene!
1. Ikke lagre mat i plastbokser
– Bytt ut plastbeholderne dine med glass eller andre alternativer uten plast, anbefaler Office of Sustainability.
De legger til at varme har en tendens til å frigjøre mer mikroplast enn kulde, så vær spesielt oppmerksom på å plassere varm mat og drikke i plast eller varme opp plastbeholdere eller tallerkener i mikrobølgeovnen.
2. Skjærebrett uten plast og kjøkkenredskaper av tre
Vi er nok flere som har fått med oss hvordan mange avsluttet 2024, eller startet det nye året med å bytte kjøkkenutstyr i plast og heller kjøpe tre eller metall. Og det er visstnok en god idé.
Wirecutter skriver at noen studier tyder på at skjærebrett av plast kan være en betydelig kilde til mikroplast i kostholdet ditt, siden gjentatt kutting på overflaten kan løsne partikler som fester seg til maten. De anbefaler å heller bruke skjærebrett av tre eller bambus.
– Treskjærebrett har også andre fordeler: De er bedre for knivbladene dine og varer lenger enn plast, så lenge de vedlikeholdes riktig, fortsetter de.
Global Global skjærebrett eik
3. Vaskemiddel uten skadelige kjemikalier
Når det kommer til vaskemiddel til rengjøring hjemme kan også disse byttes ut med mer miljøvennlige varianter uten skadelige stoffer og mikroplast.
– Hjemme bruker vi natron og vann eller eddik og vann til rengjøring – disse fungerer like godt som produkter du kan kjøpe i butikken. En god oppskrift er én del eddik til én del vann – bare pass på å ikke blande det med kjemiske rengjøringsmidler som klor, da dette kan danne dødelig klorgass, sier forsker på mikroplast, López González til University of California San Francisco.
Hvis du fortsatt ønsker å kjøpe rengjøringsprodukter, kan du se etter produkter som er sertifisert med Svanemerket. Disse er mer miljøvennlige og her unngår du mange skadelige kjemikalier.
Nå må man begynne å tenke på solbeskyttelse. Her finner du solkremene Forbrukerrådet kårer til best i test.
4. Vaskepose i vaskemaskinen og klær uten mikroplast
Det er også et kjent faktum at det finnes mikroplast i klær. Flere tyr derfor til vaskeposer i vaskemaskinen, og flere land krever nå et eget filter på vaskemaskiner for å fange opp mikroplasten i klær. Richard Thompson, biologen som først identifiserte mikroplast for 30 år siden, sier til The Guardian at teamet hans har funnet ut at halvparten av utslippet skjer, ikke under vask, men mens folk har klærne på seg.
– Ved å omdesigne tekstiler for lengre holdbarhet kan utslippet reduseres med hele 80 %.
Han sier at du kan tenke på møbler og klær du skaffer deg, og velge mer naturlige stoffer.
– Naturlige fibre er ofte dyrere, men bruktalternativer er alltid en mulighet, og hvis det ikke er noe du kan endre, trenger du ikke bekymre deg.
Sustainability anbefaler å vaske klærne sjeldnere og å tørke dem på tørkestativ og ikke i tørketrommel så ofte det lar seg gjøre.
Hva er tekstiler med skadelig mikroplast?
Polymerrike tekstiler er stoffer som inneholder en høy andel syntetiske fibre laget av polymerer, som er lange kjeder av molekyler. Disse tekstilene produseres ofte fra petroleumsbaserte materialer og inkluderer populære syntetiske fibre som:
- Polyester: Et av de mest brukte syntetiske materialene i klær, kjent for sin holdbarhet og lave kostnad.
- Nylon (polyamid): Ofte brukt i sportsklær, strømpebukser og badetøy.
- Akryl: Vanlig i gensere, skjerf og andre varme klær som etterligner ull. Kalles gjerne også «vegan wool».
- Spandex (elastan/lycra): Brukes i klær som krever stretch, som treningstøy eller tettsittende plagg.
Disse materialene er populære fordi de er slitesterke, lette, og ofte billigere enn naturlige fibre. Problemet er at de kan slippe ut mikrofiber, små plastpartikler, under bruk og vask. Disse mikrofibrene havner i naturen, spesielt i vannveier, og bidrar til forurensning. Derfor blir det stadig mer oppmerksomhet rundt bærekraftige alternativer og bedre design for å redusere utslipp.
5. Mindre plastflasker og vannflasker av glass eller stål
Ifølge Wirecutter tyder noen studier på at plastflaskevann kan være en betydelig kilde til mikroplast. Selv om forskere fortsatt undersøker hvor omfattende problemet er, fant en studie fra 2019 at vann på plastflasker, sammen med andre vanlige mat- og drikkevarer, var den mest konsentrerte kilden til mikroplast.
– Jeg har en vannflaske i glass for å unngå å kjøpe plastflasker. Stålflasker er også et godt alternativ, skriver forsker på mikroplastikk Laura López González, hos UCSF.
Clima Bottle 24bottles
6. Vannfilter på kranen
Jeg tenkte at vannfilter var bare noe jeg skulle bruke i feriehuset i Spania eller på andre turer utenlands, men der tok jeg feil. Wirecutter forteller at et vannfilter på vannkranen selv her hjemme kan redusere mengden plastikk du får i deg.
– Men selv om den gjennomsnittlige plastflasken med vann inneholder flere mikroplast- og nanoplastpartikler enn springvann, viser forskning at springvann også kan være en kilde til mikroplast, forteller de og legger til at et vannfilter bare vil redusere og ikke fjerne hele problemet.
Derfor må du ikke bruke kuldekrem.
7. Ikke ha ting laget av plastikk i mikrobølgeovnen
Samme forsker på mikroplast hos UCSF, López González, forteller at hun tidligere stolte blindt på a produktene man kjøper på butikken var trygge. Hun pleide for eksempel å varme plastflasker med melk til barna i mikrobølgeovnen, men forteller at dette er noe hun aldri vil gjøre igjen.
– Varme har en tendens til å frigjøre mer mikroplast enn kulde, så vær spesielt oppmerksom på å plassere varm mat og drikke i plast eller varme opp plastbeholdere eller tallerkener i mikrobølgeovnen, skriver Office of Sustainability.
Her anbefales det å heller bruke glass eller keramikk.
– Varme får plast til å frigjøre skadelige kjemikalier som BPA, så jeg bruker alltid keramikk eller glass i mikrobølgeovnen – det er veldig enkelt, skriver López González.
8. Vask plastikk for hånd
Vasker du plastikk i vaskemaskinen, selv utstyret som oppgis som vaskemaskin-tilpassede, vil den høye temperaturen, som nevnt over, føre til at det løsnes mikroplast.
Det anbefales derfor å ikke vaske kjøkkenutstyr av plastikk i vaskemaskinen, men for hånd.
9. Støvsug og tørk støv ofte
– Støvsug hjemmet ditt oftere. Dette vil fjerne mikroplast som ellers kunne blitt pustet inn, skriver Office of Sustainability.
Wirecutter anbefaler støvsugere med HEPA- eller S-klasse-filter og å tørke støv med en fuktig for å fange støvkorna, slik at mikroplasten ikke bare kastes opp i luften igjen.
Nedis HEPA-filter til støvsuger
10. Unngår prosessert mat
– Unngå sterkt bearbeidet mat. Studier har funnet mer mikroplast i bearbeidede kjøttprodukter (som kyllingnuggets) sammenlignet med minimalt bearbeidede alternativer (som hel kyllingfilet), skriver Office of Sustainability.
Hva skal man gjøre med plastikken?
Skal man da kaste alt man har av plastikk? Nei, sier forsker på mikroplastikk Laura López González.
– For de fleste av oss er det mer realistisk å bytte ut ting gradvis over tid. Hu forteller at selv har de en blanding av plast og glass, men at de prøver å oppbevare i glass når det er mulig.
Mark Taylor, sjef for miljøvitenskap ved Miljøvernmyndigheten i den australske delstaten Victoria, sier til The Guardian at det er umulig å unngå plast helt, og at det derfor ikke er noen vits i å bekymre seg for hver eneste bit plast vi kommer i kontakt med. I stedet sier han:
– Vi kan fokusere på å minimere unødvendig bruk.