I takt med mer ekstremvær og tette overflater i by og bygd, har håndtering av overvann blitt en stadig viktigere del av det å eie bolig. Når kraftige regnskyll ikke får trukket ned i bakken, kan det føre til oversvømmelser, skader og forurensning. En ny veileder fra SINTEF gir verdifull innsikt i hvordan overvann bør håndteres – også for deg som privat huseier. Vi har snakket med forsker Stian Bruaset, en av de som står bak veilederen.

– Den er laga for alt fra entreprenører til boligbyggere, til områdeutviklere. Gjerne folk som ikke har vannfagbakgrunn, men som vil sette seg inn i tematikken for første gang, forklarer Bruaset på spørsmål om hvem veilederen kan være nyttig for.

Han sier videre at bakgrunnen for behovet er sammensatt, men at utviklingen har pågått i mange tiår. Klimaendringer og urbanisering er to av hovedårsakene til at overvann har blitt et såpass aktuelt tema.

– Når man får styrtregn, så får du jo flommer. Og det får man også i byområder. Det vi kaller urbane flommer, sier Bruaset. Samtidig peker han på at mange norske byer ønsker fortetting, noe som fører til flere tette flater der regnvannet renner raskere av – og dermed øker risikoen for flom.

I tillegg er infrastrukturen for vannhåndtering ofte utdatert. – Systemene som er bygga for å håndtere vannet er gamle. De var ikke designa for så store mengder vann som vi har nå, understreker han.

Unngå oversvømmelse i kjelleren med disse vannpumpene

Lokal håndtering er både lovpålagt og smart

I veilederen står det at du som huseier har du et klart ansvar: overvannet som faller på eiendommen din skal i størst mulig grad tas hånd om lokalt. Det betyr at vannet bør infiltreres ned i bakken, eller holdes igjen midlertidig på tomta, før det eventuelt ledes videre. Å la vannet renne over til naboen eller ut i gata er ikke bare uansvarlig – det kan være i strid med både grannelova og veglova.

Videre står det at myndighetene i dag har tydelige krav, og kommunen kan avslå byggetiltak dersom overvann ikke håndteres på en forsvarlig måte. Dette gjelder både nybygg og tilbygg, og kan også få betydning ved søknad om endringer på eksisterende eiendom.

Naturlig inspirasjon: Treleddsstrategien

En god modell for hvordan du som privatperson kan tenke rundt overvann, er den såkalte treleddsstrategien som SINTEF anbefaler. Den går i korthet ut på å etterligne naturens egen måte å håndtere regn på. Første steg handler om å redusere avrenningen ved å la vannet trekke ned i jorden – gjerne gjennom grønne arealer, regnbed eller grusdekker.

Neste steg er å forsinke vannet som ikke infiltreres, ved hjelp av løsninger som regntønner, grønne tak eller forsenkede gressarealer. Til slutt må du sørge for at eventuelt overskuddsvann ved ekstreme regnskyll har en trygg vei ut av tomta, uten å skade bygninger eller naboeiendom.

Spare penger på forsikring? Eksperten forteller hvordan

Små tiltak kan ha stor effekt

Du trenger ikke store budsjetter eller komplekse installasjoner for å komme i gang med god overvannshåndtering. Å koble takrenner fra avløpssystemet og lede vannet til en regntønne eller gressplen er et enkelt og effektivt tiltak, står det i SINTEF-veilederen.

Har du grus eller belegningsstein med åpninger i innkjørselen, i stedet for tett asfalt, vil mer vann kunne trekke ned i bakken. Regnbed – små, beplantede forsenkninger i hagen – kan både være vakre og funksjonelle, og bidra til at vannet blir liggende litt før det sakte siver ned i grunnen.

Miljøvennlige løsninger gir mer enn bare tørr kjeller

De løsningene som omtales i som naturbaserte (NBL), har fordeler som strekker seg langt utover det rent praktiske. Ved å skape grønne, vannvennlige hager, kan du ikke bare redusere faren for oversvømmelser, men også bidra til biologisk mangfold og et hyggeligere nærmiljø.

Små dammer, grønne tak og frodige regnbed blir stadig vanligere elementer i fremtidens bærekraftige boliger. Overvann trenger ikke være et problem – det kan være en ressurs.

Kjenn til regelverket

Flere lover og forskrifter påvirker hvordan du kan og skal håndtere overvann. Plan- og bygningsloven, TEK17, forurensningsloven og grannelova legger alle føringer for hva som er lov og ikke. For eksempel er det ulovlig å lede overvann ut på offentlig veg eller naboens tomt uten avtale. Kommunen kan også gi pålegg om tiltak dersom overvannet på eiendommen din utgjør en fare eller ulempe for omgivelsene.

Hvis du er usikker på hvilke tiltak som passer for din eiendom, eller hvilke krav som gjelder i din kommune, er det lurt å starte med å ta kontakt med kommunens byggesaksavdeling eller teknisk etat. Mange kommuner har egne veiledere for overvannshåndtering, og noen tilbyr også gratis rådgivning eller tilskuddsordninger for grønne tiltak som regnbed og grønne tak.​

Det er også en risiko forbundet med å håndtere vannet lokalt, da det kan føre til skader. Gjør en helhetsvurdering før du setter inn tiltak.

I tillegg finnes det nasjonale ressurser som kan være til stor hjelp:​

• Miljødirektoratet arbeider for et rent og rikt miljø. Deres nettside inneholder informasjon om klimatilpasning og overvannshåndtering.
• Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen i Norge. De tilbyr veiledning og ressurser knyttet til vann- og avløpshåndtering.

Ekspert: Spar penger ved å unngå disse forsikringene