Jakt på tiur, rype, and, due, og gås har alle forskjellige sesonger. Her er oversikten som viser når du kan starte fuglejakten i 2023.
Vårt langstrakte land byr på flere flotte naturopplevelser både med og uten gevær. Men for de av oss som liker å jakte og å gå på fuglejakt er det regler og retningslinjer en må følge. Jakt på spesielt rype og storfugl er det stor etterspørsel etter, men på grunn av dyrevern og bærekraft er all jakt underlagt restriksjoner.
I Norge jaktes det mest etter Ryper, men også skogfugl(tiur) gjess- og andefugler, duer, rugde og trost blir jaktet etter ifølge SNL. Det felles også fugler som kråke, skjære, måke og ravn, men da hovedsakelig som skadedyr.
Her er oversikten som gir deg svaret på når du kan jakte på fugler i norges skoger og utmark i 2023. Vi har også forklart når du kan jakte annet vilt her.
Oversikt over jakt og fangsttider ved fuglejakt:
- Rype Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Gås Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- And Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Spurvefugler (gråtrost, rødvingetrost, nøtteskrike, skjære, kråke, ravn) Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Skarvefamilien Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Due Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Jerpa Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Tiur og røy Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Ærfugl Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Orrfugljakt Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Enkeltbekkasin og heilo Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
- Rugde Her finner du oversikt over jakt og fangsttider
Rype: Når kan en gå på rypejakt?
I mesteparten av landet varer jaktsesongen for fjellrype og lirype fra 10. september til 28. eller 29. februar, avhengig av om det er skuddår eller ei. Men det er visse unntak: I Troms og Finnmark fylke og Narvik og Evenes kommuner samt i Nordland fylke strekker jaktperioden seg fra 10. september til 15. mars.
Vil du lese mer om jakt, jaktsesong og jaktutstyr finner du vår samleside for jakt her.
Gås: Når er det lov å gå på gåsejakt?
Store flokker kortnebbgås passerer Norge under trekket vår og høst mellom hekkeplassene og overvintringsområdene. Jakt på kortnebbgås er tillatt i hele landet fra 10. august til 23. desember, unntatt i de nordligste fylkene ned til Rana og Rødøy, der jakt er tillatt fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Agder, er jaktstart 10. september.
Den store og tunge grågåsa ankommer Norge fra overvintringssteder i Danmark, Tyskland og Nederland i løpet av mars-april og trekker vanligvis sørover i løpet av perioden august-oktober. Jakt på grågås er tillatt fra 10. august til 23. desember, men i nordlige deler av Nordland og i Troms og Finnmark er det en noe senere start – 15. august for Troms og Nordland, 21. august for Finnmark (sistnevnte kun i ytre fjordstrøk og kyst)
På Skagerrakkysten fra Vest-Agder til Svenskegrensa starter grågåsjakta først fra 10. september, men avsluttes også der 23. desember.
Førsteklasses kikkert fra Swarovski
And: Når er det lov å gå på andejakt?
I Norge skytes det årlig omkring 50.000 fugler under andejakta, og stokkand utgjør omkring halvparten av de felte fuglene. Jakta tar enten form som lurejakt, der en eller flere jegere forsøker å komme på skuddhold eller drive endene til hverandre, som sivjakt med hund, eller som trekkjakt i skumringen når andeflokkene søker beite på åkrene.
Lokkeand er et populært hjelpemiddel, og det må brukes nokså grove hagl ettersom viltet er hardskutt. Dersom man jakter innenfor en avstand på 2 kilometer fra land, er det kun tillatt med ro- eller seilbåt.
Jakten på brunnakke, krikkand og stokkand starter 21. august inne på det norske fastland. Fra 10. september til 23. desember åpnes det også for fri jakt på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Agder fylke.
Toppand, kvinand, siland og laksand lever usikkert over hele landet fra 10. september til 23. desember. Svartand-jakt gjelder innenfor samme tidsperiode som de fire førstnevnte, men jakt er da kun tillatt i tidligere Østfold fylke.
Spurv: Spurvejakt etter små og store spurvefugler
«Småsporven gjeng i tunet og tippar korn og ribbar strå» skrev Arne Garborg en gang om den lille fuglen. Men visste du at mer enn halvparten av alle nålevende fuglearter tilhører gruppen spurvefugler, og at de slettes ikke alle ser ut som det de fleste tenker på når de hører ordet spurv? Gruppen omfatter også fugler som kråke, skjære og ravn. Ordenen omfatter ifølge Store norske leksikon nesten 5900 arter, av totalt omkring 10.000 fuglearter i verden. Her i Norge drives det jakt på følgende spurvefuglarter:
Med en lengde på 25 centimeter og en vekt på mellom 80 og 130 gram er gråtrost en av de største trosteartene. Den regnes for meitemarkspesialist og ses ofte på jorder og plener der den drar opp feite meitemarker fra jorda. Jakt på gråtrost er tillatt i hele landet fra 10. august til 23. desember. Særlig for en del år tilbake ble mange gråtrost og til dels andre troster fanget i snarer og omsatt som mat.
Rødvingetrost er den minste av trostene i Norge, den er en trekkfugl og kan ses i skogsterreng over hele landet om sommeren. I likhet med gråtrost er det tillatt med jakt på rødvingetrost mellom 10. august og 23. desember.
Nøtteskrike er med sin fargerike fjærdrakt utvilsomt den vakeste av kråkefuglene som har tilhold i Norge. Det er tillatt jakt på nøtteskrike mellom 10. august og 28. februar. Her er det verdt å merke seg at arten er fredet i Troms og Finnmark, og Nordland, mens i resten av landet er det lov å jakte på den.
I samme tidsrom som du kan jakte nøtteskrike, er det også lov å skyte skjære . Her er det ingen geografiske begrensninger som slår inn. Skjæra er for øvrig blant våre mest intelligente fugler og er den eneste fuglen som har bestått speiltesten. Det vil si at den forstår at det er seg selv den ser i speilet.
Kråke omtales i Store norske leksikon som den mest tilpasningsdyktige og mest utbredte arten i norsk fuglefauna, der du finner den både langs kysten, i fjellet og i innlandet. Allerede fra 15. juli er det lov å skyte kråke i hele landet, og jaktperioden opphører 31. mars året etter.
Med en lengde på 65-70 centimeter, vekt på cirka 1,5 kilo og et vingespenn på opptil 1,3 meter er den kullsvarte ravnen (eller korpen) verdens største spurvefugl. Ravnen har vært forfulgt og jaktet på i nyere tid på grunn av reirplyndring av jaktbare fugler. Ravnejakt er tillatt i hele landet fra 10. august til siste dag i februar, unntatt i Troms og Finnmark, der jakt er tillatt fra 10. august til 15. mars.
Skarvefamilien: Jakt på storskarv og toppskarv
Skarvefamilien består av mellomstore til store dykkende svømmefugler og består av omkring 34 arter, hvor to av dem – storskarv og toppskarv – hekker i Norge. Jaktsesongen på storskarv starter 10. august og er da begrenset til ferskvannslokaliteter i fylkene Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland og gamle Hordaland. Jakten opphører lille juleaften.
Fra 1. oktober til 30. november er det også åpent for jakt på storskarv i saltvannslokaliteter, men da er det kun ungfugler med hvit buk som kan felles.
Fra 1. oktober til 20. november er det tillatt med jakt på toppskarv i fylkene Troms og Finnmark, Nordland og tidligere Nord-Trøndelag, samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa i tidligere Sør-Trøndelag fylke.
Due: Når er det lov å gå på duejakt?
Med en vekt på cirka 400-600 gram er ringdua jevnstor med rypa og den største duefuglen i Norge. Arten er i fremgang og svært lite populær i landbruket der den er ansett som et skadedyr som spiser av nysådde åkrer og skitner til moderne åkrer med avføringen.
Ringdue-jakt er tillatt over hele landet mellom 21. august og 23. desember, med unntak av Troms og Finnmark der arten er fredet. På landsbasis har antall årlig felte ringduer de siste 15-20 årene vært ganske stabilt på mellom 40.000-60.000 duer. De tidligere fylkene Akershus, Østfold og Hedmark topper statistikken.
Jerpejakt: På jakt etter strandfuglen jerpa
Jerpa er riktignok like lang som rypa, men den veier til gjengjeld kun 300-400 gram. Jerpa er ellers en standfugl som er utbredt fra Skottland og Norge til Stillehavet, og her til lands er den vanligst på Østlandet og i Trøndelag.
Tidligere var bruk av såkalt jerpepipe, som man kunne bruke til å imitere lokkelyden til jerpa, vanlig brukt på jakt. Jakt på jerpe er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.
Storfugljakt: Tiur og røy
De fleste av oss er nok bedre kjent med storfugl under navnene tiur (hanen) og røy (høna) som brukes langt oftere sammenlignet med det felles artsnavnet storfugl. Som navnet tilsier er det vår største hønsefugl, der en voksen tiur måler 80-115 centimeter og veier 3,3-4,3 kilo. Røya er betraktelig mindre (59-64 centimeter og 1,44-2,5 kilo).
Jakt på storfugl er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember. Merk deg at spilljakt har vært forbudt siden 1951 ved innføring av datidens jaktlov.
Visste du forresten at i gamle dager, før spilljaktforbudet trådte i kraft, ga jegene gjerne rødstrupen tilnavnet «Tiurklokka»? Når de hørte rødstrupen synge tidlig på morgenkvisten, visste de at det var på tide å gjøre seg klar ettersom det var rødstrupens sang som innledet tiurleiken.
Garmin Alpha 200
Ærfugl: Ærfugljakt, men bare etter hannfugl
Ærfugl har vært totalfredet her i Norge i mange år, og som en følge av dette har bestanden tatt seg opp selv om antallet flere steder er betydelig lavere sammenliknet med tellinger som ble gjort i 1920-årene.
I dag foregår jakt på ærfugl fortrinnsvis som posteringsvakt med lokkefugl i den ytre skjærgården. Jakt på ærfugl er tillatt i de tidligere fylkene Østfold, Buskerud og Aust-Agder, og Vestfold og Telemark fra 1. oktober til 30. november, og det er viktig å understreke at det skal kun felles hannfugl.
Orrfugljakt: Nest størst blant skoghøns
Nest etter tiur er orrhanen den største av våre skogshøns, med en lengde på omkring 50 centimeter og vekt på cirka 1-1,7 kilo. På klassisk vis er det hanen som er den visuelle med blåsvarte og hvite fjærdrakt, blodrøde «øyenbryn» og karakteristisk lyreformet hale. Orrhøna er til sammenlikning gråbrun, spraglet og forsvinner enkelt inn i omgivelsene.
Jakt på orrfugl er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember. Årlig felles det 20.000-40.000 orrfugl, og det er verdt å understreke at spilljakt har vært forbudt siden 1932.
Jakt på enkeltbekkasin og heilo
Enkeltbekkasin er en av de vanligste trekkfuglene og kan oppleves fra kysten og helt opp til de mellomalpine områdene. Den har forkjærlighet for åpne og fuktige områder, men du kan også finne den i åpen skog.
Jakten på enkeltbekkasin skjer mellom 21. august og 31. oktober men det skytes kun et fåtall fugler årlig. Dobbeltbekkasin og kvartbekkasin er begge sterkt truede arter og dermed ulovlig å jakte på i Norge.
Den forholdsvis store og kraftige heiloen er på størrelse med en vipe og et vanlig syn på fjellmyrer og lyngheier i store deler av landet om sommeren, der dens karakteristiske sørgmodige og vedvarende fløytetoner kan høres over lange avstander. Jakt på heilo er tillatt over hele landet fra 21. august til 31. oktober, med unntak av Rogaland fylke der arten er totalfredet.
Rugde: På fuglejakt etter medlem av snipefamilien
Siden 21. august har det vært tillatt å jakte heilo og enkeltbekkasin, og mellom 10. september og 23. desember er det tillatt å jakte rugde. I eldre tid var det svært vanlig å jakte rugde mens de er opptatt med paring om våren, men siden 1932 har dette vært forbudt.