Ole Aleksander Filibom-bom-bom skulle selvsagt få vite hvor babyer kommer fra – og mormor, hun måtte pent overvinne frykten sin.
Agnes-Margrethe Bjorvand, som er universitetslektor ved Universitetet i Agder og underviser i barne- og ungdomslitteratur, har tidligere skrevet en biografi om Astrid Lindgren.
Men de siste årene har Bjorvand fordypet seg i Anne-Cath. Vestlys-barnebok-skatt – og er aktuell med en fersk biografi om denne.
– Det som slo meg da jeg leste gjennom bøkene hennes, er at hun og Astrid Lindgren har identiske verdier. Det som lyser igjennom hos begge er den dype respekten for barn, likestillingsperspektivet – og så denne barnlige synsvinkelen.
Bjorvand legger til:
– Anne-Cath. Vestly har hatt mye å si for det synet vi har på barn i dag. Hun tok alltid barn på alvor og var opptatt av at man ikke skulle lyve for de yngste – men heller bruke ord de kan forstå.
– Opprører
Bjorvand tror nok de fleste forbinder Vestly med en lun stemme og koselige bøker. Men forfatteren hadde absolutt mye på hjertet, minner hun om.
– Man glemmer rett og slett hvor nyskapende hun var, og i mange tilfeller var hun også en modig opprører. Bare det at hun tidlig på 50-tallet snakket til barna om hvor babyene kommer fra, var uvanlig. I en tid hvor barn skulle ses, men helst ikke høres, og hvor det var ansett som helt greit å lyve for barn, gikk Vestly sine egne veier i sin formidling. Hun syntes de fortjente å få vite sannheten, fortsetter forfatteren. Som sier barnelitteraturen ofte henger litt etter samfunnsutviklingen.
– Men for Vestly var det motsatt. Hun ga Auroras pappa ansvaret for hus, hjem og unger – mens Guros mamma fikk utdelt hammer og spiker.
Fremstår eksotisk
Stundom melder diskusjonen seg. Er barnebokklassikerne til Vestly, Prøysen og Egner utdatert? Bjorvand mener det for Vestlys bøker er mye som taler for at de fortsatt kan leses – for dagens barn.
– Min erfaring er at når man leser høyt fra Vestlys bøker, så ler barna på akkurat de riktige stedene. Et annet aspekt ved disse bøkene er at de nå er blitt så godt voksne at noe av det som beskrives framstår eksotisk.
Bjorvand gir et eksempel fra Aurora-bøkene, der man må stå i kø ved en telefonkiosk for å få ringe. I de samme bøkene koker pappa bleiene til Sokrates, noe som vel heller ikke er så vanlig i dag.
– Og så ler ungene veldig når bleiene koker over, sier Agnes-Margrethe Bjorvand. Som ser en utpreget nøysomhet i Anne-Cath. Vestlys bøker. Man kan ikke bare gå og kjøpe seg det man har lyst på. En sofa må man spare til og inntil videre må man kanskje sitte på kasser.
– For mange som ikke har overflod hjemme er dette gjenkjennelig, og kanskje litt trøstende, mener biografen. Som legger til at vi voksne har veldig godt av å lese Vestlys barnebøker. De minner oss om å ta i bruk barneperspektivet. For Anne-Cath. Vestly er alltid på barnas side, det er ikke barna hun ønsker å oppdra – det er de voksne.
Mormor
I flere intervjuer uttalte Vestly at hun med årene følte seg nærmere og nærmere mormor-karakteren – og at denne ble som en venn for henne.
– Jeg og mormor er som to venninner. Hun har gitt meg mange gode råd på veien, nå som jeg begynner å nærme meg henne i alder, uttalte Vestly til NTB da hun fylte 80 år.
Bjorvand ser også at mormor har en viktig rolle med å binde sammen flere av bokuniversene hennes.
– Mormor-karakteren blir veldig forbundet med Vestly all den tid hun faktisk spilte mormor selv – på film. Men jeg tror også hun identifiserte seg mye med den fargerike Kanutten, denne figuren som var både nysgjerrig og rampete. Med Kanutten ser vi virkelig Vestlys mot og lekenhet i fullt monn.
Det blir mange feiringer av Anne-Cath Vestly (1920 – 2008) i inneværende år når hundreårsdagen for hennes fødsel markeres.
Mange av arrangementene kan du lese mer om her, på annecathvestly100.no.