Han var lei av å ta vare på sin gamle far. Så fikk han en uventet lærepenge.
Kilde: Diply, men teksten er oversatt av våre venner i Smud.no. Foto: Bigstockphoto.
En gammel bestefar hadde skjelvende hender, tåkete syn og store problemer med å gå.
Han bodde sammen med sin sønn, svigerdatteren og barnebarnet på fire år.
Så godt som hver dag pleide de å spise middag sammen alle fire.
Etter hvert som tiden gikk ble det bare vanskeligere og vanskeligere for bestefaren å spise. Ofte sølte han mat og drikke under middagen.
De skjelvende hendene gjorde det vanskelig å holde på fat, kopper og bestikk. Derfor sølte han ofte melk på bordet, og «dyttet» maten av asjetten sin.
Til tross for at han gjorde sitt beste gikk det ofte galt.
Sønnen ble stadig mer frustrert. En dag sa han til kona: «Vi må gjøre noe med pappa, jeg har fått nok av at han søler melk, bråker når han spiser og mister mat på gulvet».
Paret tvang så bestefaren til å spise alene ved et lite bord i hjørnet.
De serverte han maten i en trebolle så han ikke kunne knuse mer servise. Han ble kastet til side og tvunget til å spise middag helt alene.
Ofte trillet det en tåre nedover kinnet hans mens han spiste maten sin i stillhet og følte seg avvist av sin egen familie.
Ekteparet satt ved middagsbordet sammen med sin unge sønn. Han så alt, men sa ikke et ord.
Så gjorde han noe utrolig…
Den unge gutten lekte med treverk da faren spurte: «Hva er det du gjør?»
Da smilte gutten, så på faren sin og sa: «Jeg lager en liten bolle til deg og mamma som dere kan spise mat av når jeg blir stor».
Faren begynte å gråte da han skjønte den viktige lærepengen han nettopp hadde fått av sin unge sønn. Han hadde kastet sin eneste far til side og blitt irritert for noe som var utenfor farens kontroll. Alle blir eldre.
Gutten på bare fire år var i stand til å demonstrere og lære bort sympati og omtanke.
Ekteparet innså sine feil og ønsket bestefaren velkommen tilbake til bordet. Så skulle de nyte hvert eneste måltid de hadde igjen med han.
Denne lille gutten kan minne oss alle på å bremse ned og legge merke til de som er rundt oss. Du vet aldri når noen kan trenge din godhet og medfølelse.
