– HJELP! Jeg orker snart ikke gå inn i stua mer!

Det kom et nødrop i IFI-telefonen: – Nå trenger jeg hjelp! Jeg orker snart ikke gå inn i stua mer!

Tekst: Beate Slipher/ifi.no Foto: Privat

Les også: – Hvordan skal jeg henge opp gardiner i dette vinduet?

Samme hva jeg gjør blir det like feil. Fins det håp?

– Klart det gjør, mente interiørarkitekt Turid Wiggen. Her er hennes forslag til kreativ kaos-kontroll: Brutalt, men befriende!

– Det hjelper jo ikke å få seg ny og fin sofa. Alt blir bare et eneste rot likevel. Ingen sammenheng, ingen stil. Dette får jeg aldri noen skikk på selv, sukket damen. Med en god porsjon selvironi midt i fortvilelsen kom beskrivelsen: “Gyselig blomstrete sittegruppe”, “gardiner av en annen verden”! Hele interiørbransjen – med tepper og tekstiler, møbler og mønstre, bilder og belysning – var som en jungel hun hadde gått seg fullstendig vill i.

Nå hadde det vokst frem en drøm om noe radikalt forskjellig: Rolig og behagelig. En kontinental, komfortabel stil. Lyse, lune farger, gjerne mye offwhite og natur. Dette var tanker som fant positiv gjenklang hos interiørarkitekten. – Men først trengs det en aldri så liten opprydning her, erklærte hun med en mild “underdrivelse”.

Stuen er stor, hele 40 kvadratmeter. Likevel virket den overfylt og trang. – Alt for mye av alt, var interiørarkitektens diagnose. For mange møbler, for mange farger, for mange mønstre, for mange materialer. Men visst fantes det noe bra å bygge videre på: Eikeparketten ga et nøytralt og godt gulv. Den hvite lintapeten ga lune, lyse vegger. Den lysegrå, nye hjørnesofaen var enkel og fin og skulle bli hovedmøblet i den nye planløsningen. Den elskede, klassiske lenestolen ble beholdt – bokskapet og det persiske teppet likeså. Men for resten av møblene var det over og ut.

Dette brutale grepet gjorde det enklere å se stuens potensiale med nytt og friskt blikk. Grunnplanen deler rommet naturlig i to soner. Dette ble nå understreket ved at møbleringen konsentreres i hver sin fløy av stuen. Der var det mulig å danne klare og rolige grupper som føles intime og hyggelige. Mellom dem er midtsonen beholdt så åpen som mulig og skaper en god fornemmelse av luft og rom.

– Før ble rommet fullstendig dominert av peismuren, som tok alt for mye oppmerksomhet med naturstein i ulike farger og urolige formater, mente interiørarkitekten. Det var hardt, men nødvendig: Muren ble slemmet, pusset jevn og malt i en rolig gråtone. Med det dominerende elementet betydelig dempet ble det mulig for andre elementer i rommet å komme til sin rett. Ovnen ble byttet ut med en ovnspeis med glass mot to sider. Den er dreibar, slik at flammene kan ses fra flere sider.

Den nye hjørnesofaen virket litt ensom slik den tidligere sto plassert blant hummer og kanari. Nå er den flyttet inn i kroken, der den passer perfekt og er blitt et naturlig samlingspunkt. Den hyggelige lenestolen har fått det fritt og flott i hjørnet der sofaen sto før. Den nye langpallen som til daglig står ved lenestolen kan flyttes bort og supplere sofakroken når det trengs flere sitteplasser.

I hjørnet ved stolen er det laget en enkel og fin billedvegg: To plater er trukket med linstoff, og brukes som opphengstavler for fotografier. Tidligere hang de ulike formatene i forskjellig høyder og skapte visuell uorden over veggflatene. Nå er alle samlet innenfor en ren og ryddig form.

I den andre enden av stuen er karnappet utnyttet på en helt ny måte: Her er det bygget en sittebenk som springer litt frem fra veggen slik at det blir dybde nok. Seteputen lages etter mål og sys med “madrassøm” langs kanten og stikninger med knapper. Med løse puter i ryggen blir dette en herlig krok å krabbe opp i.

Foran karnappet, med utsikt til den nye peisovnen, står stuens nyanskaffelser: To sjeselonger med et enkelt, lavt bord imellom. Alt er fra samme produsent som har levert hjørnesofaen og i samme enkle, stramme formgivning. Denne gruppen står fritt og luftig plassert, samlet av det persiske teppet som før knapt var synlig for bare mønstre og møbler. Nå kommer det til sin rett mot rolige flater, og med løse puter som harmonerer i farger og mønstre.

I hver ende av rommet ble det skapt et visuelt blikkfang: Kortveggene har fått en fargesetting som bryter med de øvrige veggflatene. Slik er det skapt intimitet rundt sitteplassene. Fargebruken gir stuen karakter, den gir varme til rommet og understreker helheten i interiøret. Denne blikkfang-effekten er også med på å lure øyet litt: Ved at blikket trekkes mot rommets to ytterpunkter, får det hele rommet imellom til å virke enda større.

Tidligere hadde stuen et forvirrende antall lamper med heller uklare oppgaver: Var de primært pyntegjenstander eller lyskilder? Nå er det ingen tvil mer. Stuen har fått lamper som er funksjonelle og enkle og kaster lyset der det trengs. Dempere gjør at lysstyrken kan justeres etter behov. Slik konsentreres også oppmerksomheten om det som lyset faller på: Behagelige materialer, samstemte farger, få men effektfulle mønstre. Og vi ser bokstavelig talt hele stuen i nytt lys.

Les også: – Hvordan får jeg fjernet flekken fra kjøkkenbenken?

Interiørarkitektens råd:

– Før du går til innkjøp av flere nye møbler, vurder i stedet om det er noe som bør ut.
– Se på planløsningen med nytt blikk, skap klare grupperinger og passasjearealer.
– Velg gjerne nøytrale farger til de store flatene, bruk få og samstemte farger som effekter i detaljene.
– Unngå å markere overgangen mellom lyse tak og vegger med mørke lister. Det gjør at rommet virker lavere.
– Grupper bilder slik at det skapes rolige linjer i rommet. Forskjellige formater bør holde en felles over- eller underkant.