Husker du Svein fra «Petter uteligger»? Dette gjør han nå

Caroline Furu

Caroline Furu

  • Publisert: 12.11-2019
  • Oppdatert: 10.01-2020
Petter Nyquist og Svein Nyquist i 2016. Nyquist vant «Brosteinprisen» fra Kirkens Bymisjon for serien «Petter Uteligger». Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Svein Stang viste frem sitt liv i Oslos gater gjennom TV-programmet «Petter uteligger». Nå har han flyttet til Sørlandet. 

I 2014 forlot Petter Nyquist (41) det trygge familielivet for å lage TV-program om hvordan det er å bo på gata.

I første episode av serien «Petter uteligger» ble han kjent med Erlik Oslo-selgeren Svein Stang (56), som nå er en god venn av ham.

I en  artikkel i Erlik Oslo, forteller Stang at han nå har flyttet til Vanse i Vest-Agder, der broren hans bor.

Les også: Petter Nyquist får ruspolitisk pris

– Da jeg først kom hit til Vanse bodde jeg hos broder’n. Du kan ikke bo hos broren din et halvt år i slengen, vet du, da blir du sinnssyk. Så jeg søkte om å få kommunal leilighet her, sier han til magasinet.

Svein ble tidlig rusavhengig, og avhengigheten har gjort at han har fått nyresvikt. Flere ganger i uka må han dra på sykehuset for å få dialyse.

– Nå skal jeg snart ta meg en tur til Oslo og jobbe. Da skal jeg ta med meg ti blader tilbake og selge dem her. Jeg har bare to fridager, tirsdag og torsdag. Mandag, onsdag og fredag er jeg på sjukehuset, sier han.

(Saken fortsetter under) 

I «Petter uteligger» tok Svein Petter under sin vinge og lærte han hvordan man overlever på gata.

Han sjarmerte seerne med sine vittige kommentarer og gode humør, og i 2016 ble han nominert til prisen «Årets navn» av VG. Serien vant også publikumsprisen under Gullruten.

Det samme året sendte TV2 dokumentaren «Petter uteligger – tiden etter». Der fortalte Svein at det har gått bedre med ham etter TV-serien ble sendt.

– Jeg føler meg bedre. Bortsett fra kneika jeg fikk ved juletider, sier han.

Les også: Erlik Oslo-Christer er død

Han fortalte også at han stadig vekk blir gjenkjent på gata. Mange kommer bort og slår av en prat.

– Jeg kan fremdeles ikke gå på trikken uten at folk smiler og sier hei. Det er mye koseligere enn at folk ser stygt på deg, sier han i dokumentaren.

DEL

FØLG OSS